Helt siden hytta ble et allemannsfenomen en gang på 1960-tallet, og før den tid også, har vi jaktet på komfort og tatt i bruk nye teknologier på hytta, skriver Forskning.no

Finn Arne Jørgensen er miljø- og teknologihistoriker. Han har gransket kilder som årbøker fra Den Norske Turistforeninger og uendelig årganger av bladet Hytteliv.

I dette mener han å finne en klar konklusjon på at hytteiere alltid har etterstebet komfort, størrelse og en høy teknisk standard.

– Vår drøm om den nøkterne, enkle og tradisjonelle hytta er av ny dato, sier Jørgensen til forskning.no.

Hyttakomforten er viktig (CC by gromgull)

Drømmen om komfort og luksus på hytta, har også ført til at teknologien har forbedret seg kraftig. Solfangere og vannbåren varme, vedovn med vannkappe er en av de store trendene, som er spesielt populært.

Biovarme, hytteøkonomi og innekomfort henger stadig tettere sammen. Derfor er det viktig med gode løsninger som folk har råd til, og som ser bra ut. Markedet etterspør at teknologi og tradisjon spiller på samme lag. Det er dit vi skal.

Det kan søkes om tilskudd til:

• Utskifting av gammel vedovn til ny rentbrennende ovn
• Installering av rentbrennende peisinnsats i gammel peis
• Montering av etterbrenner i antikvarisk vedovn

Feiervesenet i Fredrikstad behandler søknaden. Det gis tilsagn om tilskudd til søker når betingelsene er oppfylt. Tilsagnet gjelder i ett år. Tilskuddet utbetales når tiltaket er gjennomført. Det utbetales kun tilskudd til  tiltak som er gjennomført og innrapportert i gyldighetstiden på ett år.

Ferdigmeldingsskjema, med kopi av kvitteringer og dokumentasjon på at installasjon av nytt ildsted og kondemnering av gammel ovn har funnet sted, skal sendes feiervesenet etter gjennomført tiltak.

For nærmere opplysninger og søknadsskjema, kontakt Servicetorget, tlf. 69 30 60 00 eller feiervesenet, tlf. 69 95 97 75.

Earth Hour

Miljø og klima opptar stadig flere av oss. Initiativet til WWF startet i Sydney i 2007. To år etter har kampanjen spredd seg til å bli en global kampanje, med nesten 3000 påmeldte byer  i 83 land så langt i 2009. Det er første gang Norge er med.

I den forbindelse melder WWF at Stortinget, Oslo Rådhus, Oslo Plaza, Postgirobygget og en rekke rådhus slukker lyset. Denne klimamarkeringen viser tydelig miljøengasjementet i Norge.

Poenget er ikke å spare strøm i én time, men å gi en symbolsk stemme til miljøet. MEN det er også en sterk sammenheng til hva du gjør de øvrige 8765 timene i året. Dersom du sparer strøm, så sparer du også miljøet. Dette er en viktig tanke også i forbindelse med biovarme.

Tenk miljø hele året. Bruk vannbåren varme. Bruk solenergi. Bruk ved eller pellets. Altfor mye elektrisitet går til oppvarming av huset ditt. Støtt Earth Hour - og støtt klimakampen.

Stavanger Aftenblad har laget en liten oversikt som illustrerer de store forskjellene:

• Norge har bygget 2 kvadratmeter solfangere pr 1000 innbyggere.
• Sverige har 35 kvm solfangere per 1000 innbyggere og Danmark har 70 kvm pr. 1000 innbyggere.
• Kina har 70 kvadratmeter solfangere per 1000 innbyggere.
• De største landene i Sentral-Europa har mellom 100 og 200 kvadratmeter solfangere per 1000 innbyggere.

Hva om hvert tak var utnyttet sola? (Creative Commons by Polandeze)

Rekstad fikk solfangere allerede i 1977, og har en energiproduksjon på solfangerne på 7500 kilowattimer per år. Dermed har Rekstad redusert strømregningen sin med 30 prosent årlig. Aftenbladet skriver at den eneste utgiften Rekstad har hatt de siste 32 årene er 1000 kroner til reparasjon. Utover det har solenergien vært gratis; Ingen nettleie, ingen kraftleverandør.

– Det er kun en kontrakt mellom deg og sola, sier professor Rekstad.

Forutsetningen er vannbåren varme. Men også uten vannvarme kan solfangere gi billig, miljøvennlig energi til oppvarming av varmtvannstanken.

Forklaringen på at Norge havner på jumboplassen er todelt i følge Rekstad: Norge har lang tradisjon for å tenke vannkraft og elektrisitet. Kraftleverandørene har liten interesse av løsningen, siden den ikke gir inntekter og ikke gjør bruk av det etablerte kabelnettet for strømleveranse.

– Hvis kilowattimeprisen er 60 øre, gir dette alene en innsparing på 1800 kroner per år, sier Rekstad til Aftenbladet.

Vi på Biovarme-bloggen har omtalt fjerning av oljefyrene flere ganger tidligere. Nå går altså Oslo kommune foran, og  fjerner oljefyring i kommunale bygg i løpet av en toårsperiode.

Kommunikasjonsdirektør i Undervisningsbygg, Marit Thorsen, sier til TU.no at det skal totalt 70 oljefyringsanlegg skal byttes ut i Osloskolene. Nesten halvparten vil bli knyttet til Hafslunds fjernvarmesystem.

Marit Thorsen i Undervisningsbygg

Skolene som ligger utenfor Hafslunds konsesjonsområde må få andre miljøvennlige oppvarminsssystemer. Thorsen spør her om innspill fra bransjen.

«Med en ikke ubetydelig grad av usikkerhet er det mulig å antyde en kostnad på mellom 90 og 110 millioner kroner for en full utskifting av 58 anlegg,» heter det i handlingsplanen.

«Alle prognoser tilsier at det er langt mer sannsynlig at energiprisen vil øke i årene som kommer. Dette vil i så fall gjøre investeringen mer lønnsom,» forventer Undervisningsbygg.

Teknisk Ukeblad skriver at Undervisningsbygg ser også på muligheten for å utnytte solfangere på skolene.

Varmen som disse skaper utnyttes til å varme opp tappevann, svømmebassenger og sirkulasjonsvannet i varmeanlegget, overskuddsvarmen ledes ned i borehullene og bidrar til å heve temperaturen i disse, skriver TU.no.

Derfor har Jøtul nå gått til Olje- og energidepartementet for å starte prosessen med å få innlemmet vedovner i den eksisterende tilskuddsordningen for husholdningene.

Teknisk Ukeblad (tu.no) henviser også til LO, som støtter forslaget om å gi Enova-tilskudd til miljøvennlige vedovner:

– Vi stiller oss (…) helt uforstående til at ikke ordningen også omfatter støtte til investering i miljøvennlige vedovner, heter det i brevet, som blant annet er undertegnet av LO-leder Roar Flåthen.

TU.no skriver i samme artikkel at nye vedovner reduserer svevestøv med opp til 90 prosent sammenliknet med gammel teknologi, og at fremdeles 60 prosent av norske vedovner er av den gamle typen.

Vedovn med vannkappe

Et populært produkt på markedet, er vedovner med vannkappe. Dette er vedovner som man kan kobles på vannbåren varme i boligen. Dermed utnytter man varmekilden enda mer effektivt, gjennom å spre varmeenergien rundt til alle rom.

Vannbåren varme som får sin varmeenergi fra vedovn med vannkappe skaper også et godt inneklima. Som TU.no også viser til, så reduseres svevestøvet betraktelig med nye ovner. Samtidig fordeler man varmeenergien til flere rom, slik at temperaturen i boligen blir jevnt behagelig.

Vedovner med vannkappe sparer også miljøet, fordi man sparer strøm. Fordi varmen fordeler seg jevnt i flere rom, behøver man ikke lenger fyre med elektrisitet. Dersom man likevel skulle ha behov for dette, så kan man også koble på solkollektorer, som gir boligen fornybar energi til oppvarming.

Energimerket vil vise hvor god energistandard boligen har, og inngår i en energiattest, et dokumentet selger kan legge frem, og som kjøper kan etterspørre.

Det er Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) som er ansvarlig for ordningen. Energimerkingen vil skje via en nettløsning, som en selvangivelse. 2. mars i år ble en prøveordning innført i Trondheim og Elverum.

Huset til ordføren i Elverum, Terje Røe, havnet midt på treet når det gjelder energibruk. Han fikk en gul D. Rød G er dårligst og grønn A er best.

Illustrasjon av energimerkingssystemet

Energimerkingen skjer over Internett ved at du som bruker logger deg på og gir de opplysningene som trengs for å utstede en energiattest. NVE opplyser at man kan gjøre det på følgende måter.

• Enkel registrering
  Energiattesten lages på grunnlag av enkle data. Beregningen gjøres med typiske verdier for denne typen bygninger.
• Detaljert registrering.
  Mer detaljerte data vil i de fleste tilfeller gi mer nøyaktig beregning og større mulighet for en presis vurdering av boligen. Her kreves litt mer tid og kunnskap om boligen.

Energimerket er den samlede vurderingen av boligen og basert på beregnet antall kilowatt-timer pr. kvm som boligen ved normal bruk trenger utenfra.

Les pressemeldingen om Energimerking av bygg fra olje- og energidepartementet. Les også mer om Energimerking av hus på Klikk.no

Olje-og energiminister Terje Riis-Johansen Foto: Knut Falch, Scanpix

Bygg.no var tilstede på Enovas byggkonferanse i Trondheim nylig. Her ble både glødelampen og panelovnen begravet.

Det var olje- og energiminister Terje Riis-Johansen som tok jobben med å gjøre det slutt med panelovnen.

- De som fra nå av setter opp bygg hvor oppvarmingen er basert på el, gjør feil. Det er bare i Norge at el-oppvarming dominerer. Dette kan ikke fortsette. Her har dere i byggenæringen en jobb å gjøre, formante olje- og energiministeren som vil ha vannbåren varme basert på fjernvarme og mer riktig energi fra skauen.

Og Anne G. Lien fra Enova fulgte opp.

- Det blir feil å bruke strøm til oppvarming også i energieffektive passivhus, sa hun og signaliserte utvikling av et enkelt system for vannbåren varme til tappevann, gulvvarme bad samt til en sentral plassert radiator.

Enova har fått en ekstrapott på 1,2 milliarder kroner i den såkalte krisepakken. På konferansen ble det informert om at om lag en milliard av disse vil bli brukt til energiprosjekter som raskt lar seg sette ut i livet.

Spesielt barn og folk med astma eller hjerte-og karsykdommer er spesielt utsatte, sier seniorforsker Marit Låg, ved avdeling for luftforurensing hos Folkehelseinstituttet.

I artikkelen anbefaler Låg å bytte ut gamle vedovner med nye og rentbrennende ovner, eller ovner som fyrer med pellets, for å redusere utslippene av det skadelige svevestøvet. Som ett av åtte tiltak, peker også Låg på at ovner med vannbåren varme er bedre enn panelovner.

Ny vedovn får miljøsertifisering

Rett før jul fikk Bye miljøsertifisering på en av sine vedovner. Sertifiseringen er den første av sitt slag, og ble utstedt av SINTEF. Testingen viste at vedovnen med vannkappe, som dermed kan kobles på vannbåren varme, har kommet et skritt lenger i miljøutviklingen.

Termorosella, som vedovnen går under, har den egenskapen at den sørger for et godt inneklima. Ved å spre energien fra vedfyringen til alle rom i huset, er løsningen også mer energieffektiv. Det betyr samtidig at man sparer strøm både til oppvarming av varmtvann, men også til øvrig fyring i andre rom.

Kombinert med en solfangere, kan huset få tilnærmet få hele sitt varmeforbruk dekket av miljøvennlige løsninger.

Se hvordan løsningen fungerer på figuren under:

Villavarme med vannbåren varme

Det flunkende nye flisfyringsanlegget varmer opp 1000 kvadratmeter grisefjøs, to bolighus (inkludert varmt vann), samt et gardsverksted på 40 kvadrat. Flisfyringsanlegget er en del av det datastyrte klimaanlegget i fjøset.

– Flisfyring er ingen gullgruve med de lave prisene vi har på strøm og olje per dag. Men det er all grunn til å tro at bioenergien vil bli mest lønnsomt på lengre sikt, resonnerer han. Det kjennes uansett godt å ligge i forkant av utviklingen, skriver Hamar Dagblad.

Ole Chr. Bye har over 40 års erfaring med fyringssystemer til landbruket. De seneste årene har interessen for fornybar energi og miljøvennlige energiløsninger økt drastisk.

Bye bruker selv et system som kombinerer fyrkjeler med pellets eller ved, vannbåren varme og solenergi. Se illustrasjon under:

Gårdsvarme - Miljøvennlig fyringsanlegg fra Bye